Fakta og historie

Misje er ei lita øy på ca 1,2 km². På det lengste 2km lang fra sør til nord, og knappe 1km bred. Øya ligger nord for Sotra på Hordalandskysten med koordinatene 60.45°N, 4.96°Ø. Det er ca 32 km fra Bergen, langs Fylkesvei 555 (Bergen) og 561 (Sotra), eller 20 km vest-nordvest for Bergen i luftlinje, Geografisk sett er øya den første øya i Øygarden.

Øya er et tettsted og hører til Fjell kommune Tettstedet har 284 innbyggere per 1. januar 2011. Per 24. juni 2011 er det 398 personer som har Misje som etternavn i Norge.

Tradisjonelt var det fiske i kombinasjon med jordbruk og dyrehold som var leveveien. Av industri ga en sardinfabrikk arbeid til både barn, menn og kvinner. Misje fikk bro til Sotra i 1982, Solsviksundet bru, og rutebåten sluttet å gå. Nærbutikken og postkontoret (som hadde postnr 5344) er nedlagt. Misje fikk likevel sitt eget postnummer, 5366, etter en underskriftskampanje et sted mellom 2005 og 2010. Man fikk broforbindelse videre til Toftøy i nord. Dermed fikk Misje gjennomgangstrafikken til Øygarden. På Misje har vi barneskolen Misje skule. Skolekretsen omfatter også Turøy. Ved skolen ligger Misje Museum, et gammelt vestlandshus med inventar fra tidlig 1900-tall.

Fram til 1964 hørte Misje med til den daværende Herdla kommune. 1. januar 1964 ble Herdla kommune oppløst og fordelt på fem kommuner. I tillegg til de tre kommunene Askøy, Meland og Radøy ble Øygarden opprettet. Misje og naboøya Turøy gikk imidlertid inn i Fjell kommune.

Skrivemåten på øynavnet Misje har variert mye opp gjennom årene. Den eldste skrivemåten er fra skattemanntallet i 1519. Der står navnet Medsiø. Senere finner man bådde Missie, Midsjø (1563), Misiø (1567), Midtzøe (1610), Mißøe (1667), Mitziøen (1723) og Mysche (1742).

Trolig bodde det folk, som levde av jakt og fiske, på øya helt tilbake til Steinalderen. For ca. 2800 år siden var landet dekket med skog og innbyggerne på Misje tok til å dyrke jord i tillegg til jakt og fiske. Da Svartedauden gjorde sitt inntog i 1349 ble også Misje rammet. Det er ikke klart om noen fra Misje overlevde, men utviklingen stod stille i flere hundre år etterpå. Ved en jordbrukstelling i 1657 ble det registrert ett gårdsbruk med 1 okse, 6 kuer, 1 kvige, 1 geit og 9 sauer. Sakte men sikkert bedra levevilkårene seg og utover 1800-tallet begynte folketallet å øke. I 1801 var det to gårdsbruk på Misje og det bodde 14 personer fordelt på to husstander. I 1825 var det tre gårdsbruk og 26 personer. I 1865 var tallet økt til 9 husstander og 56 personer.

Misje hørte tidligere til Manger prestegjeld. (Manger kommune ble senere oppløst og fordelt bl.a til Herdla, som i sin tur ble oppdelt). Før 1900-tallet hadde vi ikke noe offentlig folkeregister, og kirkebøkene er sålede de beste kildene til kunnskap om befolkningen for noen århundreder tilbake. Da prestegården Manger brant opp i 1759 forsvant desverre de eldste kirkebøkene, og vi mistet mye av kunnskapen om eldre tider blandt annet på Misje.